snorkende pelsmiss

Missen er en snodig liten pelsfrøken. Hun er på mange måter utvilsomt den mest forsiktige, beskjedne og til tider engstelige pusekatten vi har. Hun synes stort sett at de andre puseguttene er en plage og de på sin side, synes det er svært underholdende å erte henne litt fra tid til annen. Bortsett fra Felix, som hun hadde et helt annet forhold til. De to kunne ligge tett-i-tett og sove sammen og Felix var alltid en snill og stoisk støtte, slik som han var med alle. Nå som han er borte, er det bare de tre andre røverne igjen og Missen foretrekker heller å være i fred.

Hun har alltid vært skeptisk når vi har fått et nytt, malende familiemedlem, men en malamutt på 40+ kilo eller en border-line collie? Nei se det, det er ikke noe problem. Hun har aldri noensinne vist den minste engstelse for å tråkke rundt midt blant store, ivrige hundepoter.

Missen er en glad liten kosepus, hun ligger gjerne på puten min om natten og gir meg hodebunnsmassasje, mens hun maler blidt. Hun har hele livet hatt polypper i nesen eller ihvertfall en eller annen slags form for snerk i pustesystemet. Det er ikke noe som ser ut til å plage henne, men til tider så snorker hun som en mann. Når hun ligger på sin faste plass, i boksen på hattehyllen, høres hun ut som en mobiltelefon som er satt på vibrering. :)

I går snorket hun fornøyd på saueskinnet i stuen

Det hjelper vel heller ikke så mye på lydnivået, når nesen er stukket godt ned i skinnet. En fordel er at det sjelden er vanskelig å finne henne, når hun har lagt seg til å sove et sted. Det er bare å gå etter lyden.